.02.Februar 2020.

Gleder og sorger går hånd i hånd på en gård og spesielt når en lar sauer få leve så lenge som mulig. I teorien kan en sau bli sikkert tjue år. Har derimot fjorten år som eldste sau rekord her hos oss. Og mange døyr av alderdom før det og. Likevel må alt over seks år kunne sies å vere en bra alder i forhold til sauer flest. 

I går låg Mott daud når eg kom i fjøsen. Ho var ni år og ei søye av sjeviot rase. Ho skranta litt og var litt rar i fjor vinter. Så ho sto på lista over sauer som skulle slaktes for å redusere. No kom vi aldri så langt at vi slakta noken for å redusere. Fikk overtalt familien til at vi kan beholde 150. Og då er vi for øyeblikket berre 14 over og det er inkludert sauen med to lamm som fortsatt er ett eller annet sted på utmarksbeitet som vi ikkje har klart å finne. Tilbake til sauen så kom ho seg voldsomt i sommer og var feit og fin og i super kondisjon i høst. Satte ho i fjøsen siden ho var blandt dei eldste sauene og skulle få ekstra stell og mat. Ho har vert litt deppa inne. Apetitten har derimot vert heilt på topp heile veien. I foregårs kveld syns eg ho virka rar på en uforklarlig måte. Uten noke klare symptomer på noke som helst. Og i går morges var ho altså vandra til dei evige gressmarker. Ho fikk lamm nokre ganger på dei åra vi hadde ho. Og to av døtrene hennar lever videre i flokken. Motty og Perine heiter dei. R. I. P. Mott. Du lever videre i minnene og hjarta våre. ❤❤