Heile landet er i coronavirus pause. Alle skal mest mulig holde seg unna andre folk for å begrense smitten av coronavirus. 

For oss er det meget overkommelig. Vi har en stor gård som boltreplass. Og med ryggen min kjem eg meg uansett ikkje så mykje rundt omkring. Var i hagen og til fjøsen i dag i den flotte vårsola.

Sauene og geitene fikk den årlige vaksina si for nokre dagar siden. Skjønt om dei ikkje venter lamm er det viktig med årlig vedlikeholdsvaksine. 

Vår klippinga går sin gang med puljer på ca seks sauer per dag dei klipper. Savner å klippe sjølv. Det er så koselig å ha denne økta med sauene. Der en lærer masse om personlighet og fysikk til kvar enkelt sau. 

Fortsatt heilt ute av drift....... 

Då er det godt med flinke assistenter som fikser det som må gjerast likevel. Så no har utegangssauene fått markekur. Då bør dei vere uten snyltere før dei fer i marka igjen for alvor. Det er litt grønne skudd og strå rundtom alt. Og det grønne er definitivt favoritten på menyen. 

Valentines Day og eg har tusen ting eg har mykje meir lyst til å gjere enn å ligge i senga og tusle rundt i huset med isjias nerve som lager smerter som er til å bli sprø av. Kulden gjer symptoma ikkje akkurat bedre. Når eg en eller annen gang er bra igjen fra dette skal eg vere ekstremt takknemlig. For dette unner eg virkelig ingen å måtte gå gjennom.

Prøver å fokusere framover. Berre ikkje så lett å legge planer for framtida når eg ikkje veit kor ryggen og foten er då. Men men nok sutring. 😉  Er berre ikkje så lett å akseptere kvardagen når en er vandt å vere ute og i bevegelse.

Dyra har det heldigvis tipp topp takka vere dyktig avløyser og flink familie. 🙂

Skulle hat noken som var like glad i dyr som eg som hadde lyst til å dele visjonen om å lage eit fristed for sauer og andre dyr her. Hadde vert fantastisk for både motivasjon og arbeids messig sett. 

Gleder og sorger går hånd i hånd på en gård og spesielt når en lar sauer få leve så lenge som mulig. I teorien kan en sau bli sikkert tjue år. Har derimot fjorten år som eldste sau rekord her hos oss. Og mange døyr av alderdom før det og. Likevel må alt over seks år kunne sies å vere en bra alder i forhold til sauer flest. 

I går låg Mott daud når eg kom i fjøsen. Ho var ni år og ei søye av sjeviot rase. Ho skranta litt og var litt rar i fjor vinter. Så ho sto på lista over sauer som skulle slaktes for å redusere. No kom vi aldri så langt at vi slakta noken for å redusere. Fikk overtalt familien til at vi kan beholde 150. Og då er vi for øyeblikket berre 14 over og det er inkludert sauen med to lamm som fortsatt er ett eller annet sted på utmarksbeitet som vi ikkje har klart å finne. Tilbake til sauen så kom ho seg voldsomt i sommer og var feit og fin og i super kondisjon i høst. Satte ho i fjøsen siden ho var blandt dei eldste sauene og skulle få ekstra stell og mat. Ho har vert litt deppa inne. Apetitten har derimot vert heilt på topp heile veien. I foregårs kveld syns eg ho virka rar på en uforklarlig måte. Uten noke klare symptomer på noke som helst. Og i går morges var ho altså vandra til dei evige gressmarker. Ho fikk lamm nokre ganger på dei åra vi hadde ho. Og to av døtrene hennar lever videre i flokken. Motty og Perine heiter dei. R. I. P. Mott. Du lever videre i minnene og hjarta våre. ❤❤