Snart en mnd gått av 2020. 🙂

Vi har hat en fantastisk mild og lettvint vinter så langt. Alt er mykje lettare uten snø og is. Med ekstremt med regn vart det litt bløtt og gjørmete rundt om. Men men no er det omsider meldt litt tørt og fint ver. På en gard er veret og vermeldinga det aller aller viktigste for å kunne forutsjå kvardagen og evt utfordringer i kvardagen.

Ryggen min og foten er fortsatt ute av drift. Og takket vere god avløysar og familie som trår til går drifta sin gang. Og dyra får det stellet og foret dei treng. Det er ei god trøst når fortvilelsen melder seg over ikkje å kunne gjere noke sjølv. 🙂

For tida driv vi og sel kyrne. Har ikkje sjans eller mot til å holde på med kyrne aleine lenger. Dei er snille og gode og eg kjem til å sakene dei veldig mykje. Samtidig må eg innsjå at eg er ein person og ingen deler visjonen min om å ha beitedyr og prøve å halde stiane på fjellet og stølsvollane i hevd. Og eg kan ikkje ta risikoen det er å gå aleine i fjellet ein gang i veka og sjekke dei samme kva. Og heller kan eg ikkje forvente at avløyserar som ikkje er vandt med kyr skal kunne handtere dei slik eg gjer. Sårt samtidig det einaste realistiske. 

Hestar, sauer, geiter, høner, og kattar er meir overkommelig for kven som helst å styre med. Så vi får fokusere energien der. 

Har så mange ideer eg har lyst å prøve å få realisert. Mangler berre fullstendig på energi og overskot. Så får prøve å følge tilrådingane og konsentrere meg om å bli bedre. Ikkje lett når en har tusen ting en har lyst å gjere. 

Sauene går no og venter på beite sesongen. Om kveldane tar nokre seg runder med hopp og sprett gjennom bingen. Deilig å sjå på det. Dyra som får gå ut og inn som dei vil eller blir lufta finn alt ein del grønt. Heilt sprøtt når januar er meir som mars vanligvis. Raklene på hasseltrea er tatt til å sprette. 🙂

Det er rart å ikkje vente hverken kje eller lamm i år. Samtidig godt å vite at en ikkje må komme seg i gjennom ein månad med konstant vasking. To føll venter vi. Og det gler vi oss til. Og så seks sauer som skal lamme på nabogarden. 🙂

I dag var det full storm og regn og tidvis hagl. Det er det einaste veret sauene virkelig ikkje liker. Når dei får hagl eller vatn inn i øyre og nase då går dei i hus for å få ly. Så snart det derimot klarnar igjen er dei ute att og trasker rundt på bøen.

Tivi og jentene er enno ikkje komt. Venter kvar dag på å få sjå Tivi og jentene igjen. ❤❤

Dei vestlandske raudkollene våre Ahssdroma, Alfus Q, Aurore og Freya er flytta til ein an gard og vi håper både dei og bøndene der blir lykkelige i lag. Og håper dei får masse fine kalvar der. Er rart å ikkje ha dei i flokken lenger samtidig godt å få dei til en an god plass så det blir litt mindre arbeid her.

Formen er fortsatt ikkje slik at eg får gjort noke. Smertene kjem så snart eg prøver å løfte eller bære. Samme kor lite det er. Så må berre fortsette å smørre meg med tålmodighet. Får tid til å kose litt med dyra no om ikkje anna og det set både dyra og eg stor pris på.❤❤

I dag fikk storeværane flytte tilbake i fjøsen. 🙂 Vi syns det var tipp topp. Om værane var like fornøgde er eg ikkje så sikker på. 😎 

Vi har hat snø nokre dager og alt er kvitt. 

Tivi og lamma hennar Lisa og Mimmi går fortsatt i marka. Dei var observert i fin form for to veker sia. I går kom eg på den gode ideen å kombinere den daglige trimmen med å gå i marka og sjå om eg såg spor etter dei. Ingen fancy ruter i skogen. Berre følge stølsveien og sjå etter spor i snøen som kom. For så vidt en flott ide heilt til eg kom til ei lita myr halvveis til stølen. Der var litt is og eg glei og tok meg for med gåstavane og dermed vrei eg skuldra ut av ledd. Forferdelig irriterende og ilt å ligge i snøen og prøve å slappe så mykje av at eg fikk skuldra på plass att. Sauene fant eg ikkje og veien tilbake gikk veldig sakte og forsiktig. Om ikkje anna var naturen rundt meg fantastisk flott. Fikk beskjed av alle eg møtte resten av dagen at eg er for sprø som finn på slikt. 😎 Dagens lærdom er at gåstaver er farlig om en har ei ustabil skulder og når en ikkje klarer å gå normalt pga prolaps i ryggen har en ingenting på fjellet å gjere for å sjå etter sauer. 🙂

Leita etter Tivi og nokre veninner i vekevis i fjor og. Og då kom dei tilbake til gards av seg sjøl. Så får håpe dei gjer det i år og. Og så håper eg dei kjem til gards att snart. 

 Omsider er nesten alle sauene komt attende til gards. 🙂 Tivi og Lisa og Mimmi går att i marka. Dei har vert observert til og med forrige helg. Så vi veit alt er ok med dei. Hadde berre vore veldig fint om dei kunne komt til gards att snart dei og.

Alle ponniane er tilbake i stallane sine. 

Flinke snekkere har vore her og reparert en stolpe i kufjøsen som kyrne hadde klart å knekke, laga sauebinge, snekkra ete til ponni hingstane og bytta råtne planker med skikkelige på låvegolvet. 😀 Deilig å få alt klart før vinteren.

Dyra storkoser seg i det fine veret og er ute mange timar kvar dag. For værane er det supert med kvar dag vi kan drøye med å sette dei i fjøsen. Dei trives ikkje så godt i fjøsen. Dei liker best å vere i naturen.

Pga ryggen min har vi annonsert alle kyrne for salg. Ei tung avgjerd å ta. Nokre er alt tinga vekk. Andre blir nok her ei stund til. Så får vi sjå kor lang tid det tar før vi har funne gode gardar med snille bønder å flytte til for resten av flokken. Når ryggen ikkje fungerer er det mykje av det som eg gjer med erfaring og tålmodigheit som fell på sambuaren. Og sambuaren har meir enn nok å gjere med full jobb og så måtte ta alt av traktorkøyring som eg burde gjort. 

Det er ei tid for alt. Og no er nok tida for å fokusere på å klare å ta vare på sauene og hestane og det som krever litt mindre spesialkompetanse i handtering. Geitene er den store gleda i kvardagen. Med nofence klavar på dei voksne geitene er dei meir eller mindre sjølvgåande. I finveret er dei stort sett og klatrer på berga og et orebork og einer om kvelden. Om morgenen kjem dei på bøen og et gras og får litt rundballe. Det er så godt å sjå kor dei koser seg. 🙂 Samme er det med kattane. Dei styrer dagane sine sjølv og stort sett et, jaktar, søv og kosar. Hønene våre er nok i pensjonist kategorien etterkvart. Helena legg eit egg annakvar dag. Høne Pøne har ikkje lagt egg på over eit år. Og Plomma og "dei to svarte hønene" har vinterpause frå egglegginga. Hane Pane gjel stolt og vokter over haremet sitt. 😀